tirsdag 5. juni 2018

Utdanningsforbundet: Hva er det dere holder på med?


Fagforeningen skal ivareta interessene for en yrkesgruppe og kjempe for gode lønns- og arbeidsvilkår. Jeg kan ikke se at dere for tiden gjør noen av delene!



Gode arbeidsvilkår får man ved blant annet godt samarbeid mellom partene i en virksomhet. Jeg opplever at deres ensidige framstilling i media, og heksejakt på Astrid Søgnen, gjør det umulig for en leder som tror på at lærere og ledere ikke er motstandere, å være medlem i Utdanningsforbundet.


Steffen Handal og Tormod Korpås skriver 4. juni 2018 et innlegg på deres nettsider om deres forståelse av skoleledelse og eierskap følgende:

«Politisk ledelse må først og fremst støtte sine ledere i arbeidet med å bygge sterke profesjonsfellesskap bestående av ledere og lærere på den enkelte skole og i kommunen. Dette er både et premiss for god skoleutvikling, og en sikring mot politisk og administrativ detaljregulering av skolene.

I Utdanningsforbundet kaller vi dette profesjonalisering innenfra, noe vi utdyper nærmere i vår lederplattform»



Politisk ledelse skal først og fremst støtte sine ledere. Byråden har gått offentlig ut i media i Morgenbladet og hevdet at Utdanningsetaten ikke alltid gjør som hun sier, men politikken er soleklar.
Det er en alvorlig påstand om en hel etat, og jeg opplever det ikke som støtte i arbeidet med å bygge sterke profesjonsfellesskap.

Videre skriver Handal og Korpås:
«Skolelederforbundet synes i sin artikkel og i sin støtte til Utdanningsetaten å lage et kunstig skille innad i lærerprofesjonen; de setter isolerte lederfellesskap foran profesjonsfellesskap og ikke minst informasjon gjennom linja foran den informasjonen som ligger i profesjonens ytringer.»

Hvor har dere dette fra? Hvordan lager de et kunstig skille? Etter min mening er det Utdanningsforbundet som i artikkelen lager dette skillet, ved å hoppe over mange ledd og kun høre på noen få sterke stemmer, fremfor å undersøke bredt med sine medlemmer. Og ved å legge alt ansvar for ytringskulturen på en person (selv om det er hun som har hovedansvaret). Hvis man skal få til et profesjonsfellesskap man ha tydelige strukturer og gode rutiner på alle plan -  også for å melde fra.

(http://www.minstemme.no/elevproduksjoner/content_item_50362999_54481418)

Hvis vi skal bygge sterke profesjonsfellesskap, må vi ha en ytringskultur hvor man kan si sin mening uten å være redd for represalier. Malkenes fikk ikke represalier fordi han ytret seg om noe som var ubehagelig for Utdanningsetaten, men fordi det var ubehagelig for hans egne elever! Inntakssystemet, som var utgangspunktet for hans kritikk, er det politisk ledelses oppgave å gjøre noe med, ikke noe administrasjonen på egen hånd kan endre. Hans kritikk ble rettet mot politisk ledelse, ikke administrasjonen. At Utdanningsadministrasjonen har kneblet hans ytringsfrihet på grunn av kritikk av inntakssystemet faller dermed på sin egen urimelighet.


Men jeg er helt sikker på at Utdanningsforbundet har rett når dere hevder at mange er redd for å ytre seg (og dere har vist til mange undersøkelser som sier nettopp dette), men det er det mange årsaker til.


Når man ytrer seg er det ofte noe man er personlig opptatt av, og ofte noe man brenner veldig for. Når man både er personlig og engasjert har mange lett for å la følelsene styre mer enn fornuft, å gjøre det offentlig er skummelt.

Lærere og ledere er i en spesiell situasjon hvor de har en tredjepart de må ta hensyn til. Tilliten lærer-elev, eller leder-lærer, er skjør og meget viktig. Noen ganger skal det ikke så mye til for å ødelegge den, og man må veie sine ord nøye. Dette tror jeg gjør at lærere og ledere vegrer seg for å ytre seg.

Og noen ganger opplever man situasjoner og mennesker som bruker hersketeknikker og behandler deg dårlig – «å stå i det» i slike situasjoner krever ekstremt mye, og da er det lettere å «holde kjeft» og gå videre, og fjerne seg fra situasjonen (hvis man har den muligheten).


Selv om lederne har hovedansvar, så er alle ansvarlige for en god ytringskultur. Ledere, lærere og elever.


Min arbeidskarriere i Osloskolen består av 13 år som lærer (noen av dem som tillitsvalgt), tre år som inspektør og to år i pedagogisk avdeling i Utdanningsadministrasjon. Jeg har møtt på mange svært dyktige ledere - og et par dårlige. Jeg har møtte på svært mange dyktige lærere - og et par dårlige. Men frykten for å ytre meg har jeg kun opplevd på lærerværelset. Og frykten min da var ikke fra ledelsen, men fra de lærerne som hevdet å ha enerett på sannheten og alltid ropte høyest. Var du uenig med dem var posisjonen i lærergruppene utsatt, og du risikerte å ikke bli med «i det gode selskap»
Hvis vi skal få til en bedre skole, og et enda bedre arbeidsmiljø med en god ytringskultur, må vi se hele bildet. Utdanningsforbundet er den største fagforeningen for lærer og ledere og har stor påvirkningskraft. Slik dere fremstår nå, kan det se ut som om dere kun er på heksejakt, og ikke fornøyd før direktøren går.

«Ledere må også tåle at skoleeier kikker dem i kortene og stiller kritiske spørsmål når det kommer frem opplysninger som ikke er gitt gjennom linja.»

Det er jo dette som er problemet, det er ingen som har sett på kortene til lederne!

Astrid Søgnen har stor gjennomslagskraft og har sørget for at de politiske føringene har blitt utført i en årrekke. Hun har ledet etaten på en tydelig måte, slik at vi aldri har vært i tvil om hva som har vært vårt oppdrag. Vi har heller ikke vært i tvil om hva som er det viktigste: elevene og deres muligheter for å lære. Men det er hennes jobb å sørge for at vi utfører de politiske føringene – og være tydelig.
For å lykkes med der må hun også få til et godt profesjonsfellesskap. Men det er også vår jobb! Da må alle ta sitt ansvar, også Utdanningsforbundet.

Til slutt skriver Handal og Korpås:
«God politisk ledelse skal ikke bare støtte sine skoleledere, de skal også stille krav og initiere endringer når de finner det nødvendig.
Det lever lederne i Utdanningsforbundet godt med.»

Ja, lederne i Utdanningsforbundet lever godt med det, og det vet jeg at lederne i Skolelederforbundet også gjør. Politisk ledelse stiller krav og initierer endringer nesten på ukentlig basis (føles det som), men støtte har jeg (hittil) ikke opplevd fra nåværende byråd. Og jeg opplever ikke at Utdanningsforbundet ser dette, eller er villige til å se det?

Utdanningsforbundet skriver i sin lederplattform: 
«Lederstemmen er en viktig del av profesjonens stemme»

Her har dere en lederstemme, evner dere å lytte?

Christine N. Brattenborg
Ledermedlem i Utdanningsforbundet

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar