Målstyring, mobbing og god allmenndanning

(http://h-debatt.no/wp-content/uploads/2011/05/mobbing.jpg)

Flere tragiske mobbesaker har vært i media i den siste tiden. Vi leter etter syndebukker - har skolelederne gjort nok? lærerne? Hva med foreldrene? Samfunnet? Internet? Hvorfor har ingen stoppet det? Hvem har skylden, hvem kunne gjort mer? Har rektorer vært sitt ansvar bevisst? Vi trenger en syndebukk - det er ikke aktuelt å godta at dette er noe som bare skjer.

Det går innpå oss alle når vi leser om slike tragiske skjebner. Og du skal være ganske kynisk for ikke å tenke tanken at du kunne eller burde gjort mer, uansett hvilken posisjon du er i. Som skoleleder, lærer, foresatt, foresatt til medelev eller medelev. Det har ihvertfall fått meg til å undre på om det vi gjør er godt nok.

I innledningen til generell del i Læreplanen Kunnskapsløftet (LK06) står det: "Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere andre til hjelp." (LK06)

Under kapittelet om det allmenndanna mennesket er det understreket ytterligere:
"God allmenndanning vil seie tileigning av kunnskap og modnad til å møte livet - praktisk, sosialt og personleg" (LK06)

Når det snakkes om målstyringa i Osloskolen i media blir det ofte bare fokusert på et lite område; eksamensresultater og resultatene fra nasjonale prøver. Altså de målene som brukes av skolene og skoleeier som en test på om man er på rett vei med tanke på læringsutbytte. Men målstyringa i Osloskolen tar også utgangspunkt i mange andre parametre. Blandt annet fra elevundersøkelsen; måling av ro, sosial trivsel og om det foregår mobbing på skolen. Dette er også prioriterte områder i Osloskolen.

Likevel sitter en litt gnagende uro i meg. Har fokuset på faglig utvikling gått på bekostning av sosial trivsel og utviklinga av god allmenndanning?

Kan det være slik at siden de faglige målene er så mye mer konkrete, både med tanke på analyse og oppfølging, så er det lettere å fokusere på disse? Kan det være slik at dette faglige jaget har fått ledere og lærere rundt i landet til å nedprioritere planene for sosial trivsel og arbeid mot mobbing?

Jeg har ikke svaret....
men jeg kjenner på ansvaret, jeg og andre ledere, jeg og andre lærere, jeg og andre foreldre. Vi må stå sammen og lære barna kunnskap og modenhet til å møte livet - praktisk, sosialt og personlig.