Arbeidstid, samarbeid og julestress

 

(http://teachertalk.no/images/rettefella_large.jpg)

Tiden vi går inn i nå er ekstra tung for lærerne på ungdomsskolen. Det er nå fleksibiliteten i arbeidstidsavtalen slår inn for fullt. Det er nå det begynner å kjennes på kroppen hvorfor man som lærer må avspaserere i elevenes høst- vinter- og sommerferie. Nå øker arbeidstimene proposjonalt med julestress og mørketid. Dette er fordi halvårsvurderinga nærmer seg og dokumentasjon i form av formell og uformell vurdering må være i orden. Lærerne ønsker å gi elevene best mulig forutsetning for å lykkes og dermed må de ha et grundig vurderingsgrunnlag for å kunne gi gode framovermeldinger. Juleferie kan de glemme. Rettebunkene og den dårlige samvittigheten er der hele tiden, enten fysisk eller psykisk.

 (http://bloggfiler.no/orkideenemine.blogg.no/images/1578472-10-1392423585121.jpg)

Min oppgave som skoleleder blir da å legge til rette for at de overlever - at de klarer å se mållinja i det fjerne. Lærerne har ikke tid til annet enn å vurdere og dokumentere.

 

(http://fam-johnsen.com/wp-content/uploads/2010/05/sliten_jogger_1232405115.jpg)

 

Spørsmålet mitt blir da hvordan jeg som skoleleder kan legge til rette for lettelse av arbeidsoppgavene.

Vurderingene må gjøres og det må dokumenteres. Så hva kan jeg gjøre da? Jo, jeg kan løfte blikket og se på systemene og organiseringen av planleggings- og læringsarbeidet på skolen. Jeg kan finne organiseringsmåter som letter lærernes arbeidssituasjon.

Siden jeg er midt i et utdanningsløp i en master i skoleledelse er det naturlig for meg å lete i aktuell faglitteratur. I mitt forrige faginnlegg "The main thing" skrev jeg om Viviane Robinsons (2014) og hennes ledelsesdimensjoner. I dimensjon 4: Å lede lærernes læring og utvikling understreker hun viktigheten av å utvikle lærernes samarbeid. Dette tar også Erik Irgens (2010) opp i boka Kompetent skoleledelse. Jeg mener at han er inne på noen av våre hovedutfordringer som ledere. Dette kan oppsummeres i tittelen på kapittelet;

Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole.

Irgens (2010) tar for seg en oppsummering av evalueringer som ble gjort av tidlige forsøk med arbeidstidsordninger. Disse forsøkene skjedde mellom år 2000 og 2003 og oppsummeringen ble utført av Thomas Dahl fra SINTEF og Lars Klewe og Poul Skov fra Danmarks Pædagogiske Universitet (Dahl, Klewe & Skov, 2003). I evalueringen deltok 203 tilfeldig utvalgte skoler i en spørreundersøkelse hvor rektorer, lærere, foreldre og elevråd deltok. Irgens (2010) hevder at det ved hjelp av svarene ble mulig å dele opp skolene i kollektivt og individuelt orienterte skoler og at man kunne finne ut mer om hva kollektiv praksis betyr for kvaliteten i en skole. Det er disse slutningene jeg syns blir relevante med tanke på spørsmålet mitt.

Irgens (2010) sammenfatter og skriver at:

"... hovedtrekkene i Dahl, Klewe og Skovs (2003) undersøkelser er tydelige: De kollektivt orienterte skoler var bedre i det meste. Det var mer individuell og elevtilpasset undervisning og større variasjon i arbeidsmetoder i kollektivt orienterte skoler, og den enkelte elev var mer involvert i å utforme sine egne læringsstrategier. Det kollektive understøttet med andre ord det individuelle på en slik måte at det fikk positive resultater for eleven. Ikke bare den enkelte eleven, men også den enkelte læreren utførte sine oppgaver bedre når det kollektive fungerte." Andreassen, Irgens, Skaalvik, (2010), s. 134

I tillegg til disse klare forskjellene i kvalitetene av læringsarbeidet, kom det fram at lærere i skoler som hadde utviklet seg mot en kollektiv praksis opplevde at deres arbeid ble mindre belastende:

"I kollektivt orienterte skoler svarte 40% av lærerne at de i "høy grad" hadde en god arbeidssituasjon når det gjaldt arbeidsbelastning. I individuelt orienterte skoler var tallet så lavt som 18%. I kollektivt orienterte skoler svarte 78% at de i høy grad hadde mulighet til selv å tilrettelegge arbeidet. I individuelt orienterte skoler var tallet 57%."
Andreassen, Irgens, Skaalvik, (2010), s. 135

I følge disse undersøkelsene opplevde altså lærerne både mindre arbeidsbelastning og høyere grad av autonomi. Irgens konkluderer til slutt:

"Med andre ord er kollektivet ikke nødvendigvis en trussel mot det individuelle, men kan bidra til å skape rom for individualitet, variasjon og mangfold for både lærere og elever, og det kan igjen føre til at den enkelte lærerens totale arbeidsbelastning blir redusert"
Andreassen, Irgens, Skaalvik, (2010), s. 135

Hmmmmmmmmmmmmmmmm......

Jeg kjenner at jeg nærmer meg en eventuell problemstilling til hovedoppgaven min:

Hvordan få til en frivillig kollektivt orientert skole som organiserer samarbeidet slik at lærerne opplever det som meningsfylt, og at de faktisk søker dette samarbeidet fordi de gjennom dette opplever en bedre arbeidssituasjon?

Men det er ennå litt tid igjen...

Referanse:
Andreassen, Irgens, Skaalvik: Kompetent skoleledelse. 2010