(http://www.canceristhenewblack.com/wp-content/uploads/2014/02/820c80f0902b11e3a7bc127d7faeb64d_8.jpg)
Osloskolen er stor. Vi er delt inn i sju skoleområder eller skolegrupper. Seks av områdene består av grunnskoler og den sjuende gruppa er for videregående skoler. I hvert område er det en områdedirektør. Onsdag inviterte vår områdedirektør hele ledelsen på alle skolene i skolegruppa på workshop.
Workshopen ble arrangert av områdedirektør i samarbeid med stiftelsen IMTEC (en stiftelse som jobber med utviklingsarbeid i skolen). Tema var noe av det jeg syns er det viktigste og mest interessante ved min jobb:
Hvordan påvirker man elevenes læring - sett fra et lederperspektiv
altså, "THE MAIN THING". Det er jo dette skolen handler om! Dessverre blir man altfor ofte mest opptatt med den daglige driften og man får ikke tid til refleksjon, samhandling og utvikling. Dette hadde vår områdedirektør ryddet tid til. Som den evige studenten jeg er, så ELSKER jeg faglig påfyll.
Områdedirektør innledet med en tegneserie og underskreket med den viktigheten av å underbygge påstandende sine med relevant forskning. For å få noe til å skje må vi vite at det faktisk virker, ikke bare basere oss på tro og synsing.
Yes, tenkte naturfagslæreren i meg. Forskningsbaserte teorier. Vi skal slutte å synse og tro, men lete i forskningsresultaene etter hva som påvirker læring hos elevene. Eller egentlig skulle jo ikke vi lete, men støtte oss til noen som allerede har gjort det arbeidet for oss. Som denne dama her:
Viviane Robinson
I forkant av denne workshopen hadde vi vært på foredrag med Robinson (2014). Hun snakket om funnene i boka "Elevsentrert skoleledelse". Vi har også brukt arbeidstid på å lese gjennom hele boka for at vi skulle ha best mulig utgangspunkt for utvikling av egen praksis. Og som vanlig vil jeg gjerne dele (påtvinge?) min nyervervede kunnskap med dere.
Litt teori fra boka
I boka har Robinson (2014) gått gjennom beste tilgjengelig evidensbase (i følge henne selv) for hva som fungerer postitivt for elevers læring og satt det i system. Hun har sortert forskningsresultater i fem kategorier eller dimensjoner som hun kaller det, og sett på hvordan disse påvirker elevers læring.
På tvers av disse fem dimensjonene er lederens ferdigheter. Disse ferdighetene må brukes i mer eller mindre grad i alle dimensjonene for at det skal føre til høy kvalitet på undervisning og læring. Man berører også ofte flere av dimensjonene samtidig når man skal løse lederoppgaver. Jo mer komplekse oppgaver, desto flere dimensjoner er involvert.
Noe av det som gleder meg, i tillegg til evidensen, er at gjennomgående tema for alle dimensjonene er at man må ta med lærerne i prosessen. Robinson (2014) argumenterer for at det er mange pedagogiske ledere i en skole, på flere nivå. Hvis disse ikke blir tatt med i prosessen så får man ikke til den utviklingen man ønsker. Dette passer veldig bra med mitt syn på hvordan man driver en god skole.
Dimensjon 1: Etablere mål og forventninger
Hun hevder for eksempel i dimensjon 1 at "å sette spesifikke mål øker prestasjon når lærerne er engasjert i målet og tror de har kapasitet til å oppnå det." (Robinson 2014, s. 62). Hun gir eksempler for hvordan man kan oppnå engasjement for målene og argumenterer for at hvis det ikke er tilstrekkelig kapasitet bør man heller sette prosessmål enn prestasjonsmål. Lærerne må være en del av prosessen.Dimensjon 2: Strategisk bruk av ressurser
I dimensjon 2 underskreker hun at det er viktig å analysere og evaluere det eksisterende ressurstildelingsmønsteret. Hun hevder videre at det må ses i sammenheng med læringsmål og forskningsbasert kunnskap om effekten. Det er kvaliteten på den daglige klasseromspraksis som kraftigst påvirker elevfremgangen. Hun drar inn god personalpolitikk, rekruteringstiltak og tiltak for å beholde gode lærere som viktige for å utnytte ressuresene best mulig.Dimensjon 3: Forsikre seg om kvaliteten på undervisningen som gis
I kapittelet om dimensjon 3 tar hun opp kvalitetssikringen av det viktigste vi holder på med: ELEVENES LÆRING. Hun innleder med et sitat fra Sonny Donaldson, direktør for Aldine-skoledistrikt i Texas: "The main thing is to keep the main thing the main ting" Dette var noe han gjentok gang på gang på sine forelesninger om god skoleledelse. Hun fortsetter med å beskrive hvordan vi kan bedre kvaliteten på undervisningen. For en tidligere arbeidsplasstillitsvalgt i Utdanningsforbundet som er over snittet opptatt av skoleledelse, er det også herlig å lese hva Robinson mener om å basere evaluering av lærere kun på basis av resultater."Resultatbasert evaluering av undervisning er spesielt problematisk dersom den brukes som en formell evaluering knyttet til læreres personlige ansvar. Å holde lærere ansvarlige for resultater, spesielt dersom dette forbindes til sanksjoner eller incitamenter, kan ødelegge utviklingen av et kollektivt ansvar for elevprestasjoner, tillit og teamarbeid." Robinson (2014), s. 89.
Man må altså bruke resultatene til å skape en kultur der lærerne bruker dokumentasjonen til forbedringsformål. Hun hevder at når data behandles som en ressurs for å ta beslutninger, forblir fokus på kvaliteten av de profesjonelle vurderingene som personalet gjør. Data kalibrerer, men erstatter ikke, profesjonelle vurderinger. (Robinson 2014, s. 93)
Dimensjon 4: Lede lærernes læring og utvikling
Dimensjon 4 er å lede lærernes læring og utvikling. Dette er den dimensjonen som påvirker elevenes læring mest. Og som kanskje er det som driver flest skoleledere? Her hevder hun at det omfatter det å skape gode muligheter for samarbeid om hvordan lærerne skal forbedre undervisningen sin i overensstemmelse med det elevene skal lære. Hun snakker om samarbeidende læring og at lærerne er gjensidig avhengige av hverandre. For å få til endring må man undersøke lærernes årsak til å opprettholde praksis isteden for å avskrive dem som lite endringsvillige. Man må ha med seg lærerne. I tillegg handler det om det kollektive samarbeidet i en skole. Og alt er basert på evidensbasert forskning om hva som faktisk virker. Halleluja!
Hvordan et skolefellesskap virker har også Eirk Irgens (2010) i boka "Kompetent skoleledelse" skissert i en modell.
Det er i område 4 man har mest å hente ut, både i følge Irgens (2010) og Robinson (2014). Den kollektive utviklingen. Dette er etter min mening også den største utfordringen. Det krever tid å samarbeide og det krever tid å planelgge god læring. Man må ha tydelige mål og planer og dette må sees i sammenheng, også på et overordnet nivå. Det er ikke bare elevene som må vite målet med timen, eller fellestiden, som det heter for lærerne. Det er ikke bare elevene som bør reflektere rundt sin læring og være med på å vurdere seg selv. Jeg vil hevde at de samme prinsippene for god lærig også gjelder for voksne. Derfor bør vi som skoleledere gjøre som rektoren på en av mine naboskoler sa fint sa det på workshopen: "we have to walk the talk"
Dimensjon 5: Sikre et velordnet og trygt læringsmiljø
Til slutt omtaler Robinson (2014) område 5 som en følge av de andre områdene. Hvis det er kvalitet på de andre dimensjonene er det også trygghet og et godt miljø. Hun drar også inn viktigheten av samarbeidet med de foresatte og til å ta hensyn til nærområdet.En refleksjons- og utviklingsdag
Skolelederne i vårt område fikk en dag unna skolen til å reflektere rundt egen praksis. Det er så viktig. Det er vanskelig å ta seg tid til det i hverdagen - når vikarkabalen skal gå opp, elevers ve og vel skal diskuteres og alle de forskjellige aktivitetene på skolen skal planlegges og koordineres. Vi er jo så opptatte av at elevene skal reflektere - og at lærerne skal reflektere. Da må vi jo ha tid til selv å relfektere rundt vår egen praksis. Vi må undersøke, begrunne og evaluere.Vår jobb blir nå å "walk the talk" og "keep the main thing the main thing"!
Referanser:
Andreassen,R. Irgens, E og Skaalvik (red), E (2010). Kompetent skoleledelse. Tapir Akademisk Forlag.
Robinson, V (2014). Elevsentrert skoleledelse. Cappelen Damm AS
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar